UOPP budsjettforslag 2024 - Ap, SV, MDG, Sp, Rødt
Fra behandling i formannskapet.
Småprosjekter investering – Oppvekst: - 1, 5 MNOK Ap, SV, SP, MDG og R foreslår å redusere denne fra dagens foreslåtte 4,5 MNOK til 3 MNOK.
Skolehageprosjekt: Skolehage prosjektet på Århus gård har i 2023 mottatt kr. 500.000 i bidrag til skolehagesatsingen. I forslaget til handlingsprogram ligger det ikke inne en videreføring av dettet tiltaket. Tiltaket har involvert 11 skoler i kommunen 9 barneskoler og 2 ungdomsskoler.
Skolemateriell – trykte læremidler: Det er et stort behov for flere og nyere lærebøker i skolen. De avsatte midlene i økonomiplanperioden (2025-2026-2027) fremskyndes til budsjettet for 2024, slik at alle skolene opplever å få et læremateriell-løft i kommende budsjettår.
Statsbudsjettet 2024 – oppvekst: Rentekompensasjonsordning for en mer praktisk skole Formannskapet forventer at utvalg for oppvekst sikrer at alle skoler det er relevante for, søker om investering i utstyr og areal for praktiske fag og undervisningsmetoder i regjeringens nye ordning med avsatt 8 milliarder til rentekompensasjonsordning. Utvalg for oppvekst bes om å innhente informasjon fra aktuelle skoler.
Spesialundervisning: AP, SV, SP, R og MDG viser til den omfattende gjennomgangen Skien kommune hadde for «spesialpedagogisk plan del 1, 2 og 3» i perioden 2018-2019.
Vi viser til utvalgets enstemmige vedtak, som vi ber om tilbakemelding på er fulgt opp:
Hovedutvalg for Oppvekst gir sin tilslutning til anbefalingene i «Spesialpedagogisk plan del 3». Foreslåtte endringer må realiseres innenfor enhetenes økonomiske rammer.
1. Å forsterke tilbudet til barn og unge med autismespekterforstyrrelser i kommunen.
2. At Den Røde skolen i større grad gir veiledning ut til skolene med mål om å redusere behovet for økt plasskapasitet.
3. Tidlig innsats ved å øke tilbudet til barn med psykososiale vansker på barnetrinnet. Det kan gjøres ved å øke fleksibiliteten i SPT skoleprosjektene ved å øke antall skoleplasser på barnetrinnet og å redusere antall skoleplasser på ungdomstrinnet ved behov.
4. At øvrige spesialavdelinger gir veiledning ut til skolene med mål om å redusere behovet for økt plasskapasitet. Disse besitter spisskompetanse som bør benyttes ute i ordinærskolene i større grad.
5. At arbeidstreningstiltaket ved Geiteryggen utvides til å gjelde også for elever på barnetrinnet, også her med mål om å redusere behovet for økt plasskapasitet i SPT skoleprosjektene.
6. Å legge vekt på det nære samarbeidet det må være både faglig og sosialt mellom hjemmeskolen og skoleprosjekta. Skal en tilbakeføring til hjemmeskolen bli vellykka, må elevene også være kjemt med det faglige innholdet og de arbeidsmetodene som benyttes i klassen.
I budsjettdokumentet er det foreslått en innsparing på spesialundervisning på 1.5 millioner i 2025 og 3 millioner fra 2026. Slik vi leser dette – så gjelder dette kun ordinærskolen, og er et ledd i «inkluderende praksis» fra «Kompetanseløftet for spesialpedagogikk» og dreier seg om tilrettelegging i klasserom, ikke en reduksjon i spesialavdelinger og/eller skoleprosjekt.
Vil følge evalueringene av bemanningsprosjektet i barnehagene som avsluttes juni 24. Hvordan dra nytte av resultatene i forhold til sykefravær og kvalitet i tjenestene. Her vil vi vurdere videre oppfølging i budsjett 2025.
Et felt vi er veldig opptatt av er betydningen av gode overganger mellom hjem/helsestasjon- barnehage. Nok ressurser her? Hvordan er rutinene i dag? Vil sees mer på i Utvalg for Oppvekst i 2024.
Sak 50/23 Budsjett – og økonomiplan 2024 – 2027
Budsjettforslag fra Høyre, Frp, Krf og Venstre
Vi vil starte med å rette en stor takk til alle våre ansatte i oppvekst-sektoren i Skien for jobben som gjøres hver dag, året rundt. Tusen takk til dere alle sammen.
Utvalg for Oppvekst (UOPP) støtter i alle hovedtrekk kommunedirektørens budsjettframlegg og handlingsplan, men tilfører 2.000.000, - til 3 ungdomsloser i U-skolen. Ordningen skal evalueres etter ett år. Inndekning skal tas i forbindelse med budsjettbehandlingen i Formannskap/bystyret.
Det planlagte arbeidet med å vri de spesialpedagogiske tjenestene mot tidlig innsats og mer integrert ute i skolene vil frigjøre ressurser som vil komme flere barn til gode.
Posisjonspartiene har «arvet» det forrige politiske flertallets økonomiske prioriteringer. Det tar tid, etter 20 år, å snu «skuta». Vi vil peke på flere arbeidsområder som ønskes løftet fram og som vi mener er relevante for kvalitetsutvikling av tjenestetilbudet i sektoren.
Det henvises det til den varslede, større budsjettrevisjonen i juni 2024, men med følgende politiske føringer:
Barnehager - en god start på livet
I våre barnehager skal barna oppleve trivsel, mestring og læring. Barnehagen skal gi trygg og god omsorg, og stimulere til lek og utvikling på barns premisser. Det er viktig at alle barnehager har et godt pedagogisk tilbud, slik at barna får utviklet sitt potensiale på best mulig måte.
En av de mest sårbare fasene i livet til barn er overgangen til skolen. Språk- og læringsforskjeller mellom elever er tydelig allerede fra skolestart. Alle barn skal få en god overgang fra barnehage til skole. Noen barn trenger mer tid og en større innsats rundt seg for å bli skoleklare.
1. Det skal sikres høy faglig kompetanse hos de ansatte.
2. Det skal legges til rette for etter- og videreutdanning for ansatte i barnehagene
3. Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og skole slik at overgangen for hvert barn blir tilpasset og god.
4. Flere barnehager sliter med fravær bla. på grunn av arbeidspress blant de ansatte, og det er vanskelig å skaffe kvalifiserte vikarer. Det er god grunn til å anta at fast ansettelse av fagarbeider eller assistent vil være en god løsning. Med fast ansettelse vil den enkelte barnehage også få ansatte som passer i bemanningen i barnehagen. En ekstra ansatt vil ikke medføre noen ekstra kostnader da kostnadene til vikarer blir redusert tilsvarende. Administrasjonen oppfordres til å se på en slik løsning.
5. Fleksibel skolestart: Det bør orienteres i barnehagene om muligheten for fleksibel skolestart for barn som en ser kan ha behov for en slik løsning.
Skolen som ser hver enkelt elev
H, FrP, KrF og V er bekymret for økt skjermbruk i skolen. En del mobbing i skolen foregår via mobilbruk. Skien tar kunnskapsministerens oppfordring om mobilforbud i skolen på alvor. Dessuten slår ny forskning fast at smarttelefonen er et distraherende og tidvis destruktivt element i barns skolehverdag. En ny rapport viser en direkte sammenheng mellom mobilbruk på skolen og dårligere elev-prestasjoner. Ikke bare reduseres evnen til å lære, men mye skjermtid påvirker barns følelsesmessige stabilitet negativt.
6. Mobilforbud: Det skal innføres et generelt mobilforbud i Skiens-skolen. Mobilhotell kan være en løsning. I spesielle tilfeller må enkelt-elever ha behov for å benytte telefon i skoletiden, men da etter særskilt avtale med kontaktlærer. Ungdomsrådet og skolenes elevråd skal høres i forhold til hvordan dette kan praktisk kan gjennomføres før det generelle forbudet innføres så raskt det lar seg gjøre, men senest 01.08.24.
Barn og unges helse og livskvalitet dannes i samspill med andre barn og voksne. Dette samspillet foregår i de ulike miljøene som barn og unge er en del av. Unge som opplever støtte fra foreldre, lærere og medelever har mindre helseplager. Analyser viser at foreldrenes engasjement på skolen og i hjemmesituasjonen påvirker barns faglige, sosiale og emosjonelle skoletilpasning i positiv retning både gjennom barndom og ungdomstid. Skien har de siste årene opplevd et tøffere ungdomsmiljø- og deltakerne blir yngre. Foreldre-/foresatte-rollen er ekstremt viktig. Det er i utgangspunktet hjemmets ansvar å oppdra og sette grenser for sine barn.
7. Skole-hjemsamarbeid: Noen skoler og lærere opplever at enkelte foreldre sjelden eller aldri møter opp til samtaler og foreldremøter. Dette båndet mellom skole og hjem er veldig viktig. Opplever skolen at de aldri får tak i foreldre til denne involveringen, går det ut over elevene. Skolene oppfordres til, i størst mulig grad å orientere i innkallingen om at møtet er obligatorisk. Ved gjentatt fravær, bør foreldrene kontaktes. Tolk bør tilbys til foreldre som melder behov for det, slik at viktig informasjon om barnet når hjemmet.
8. Foreldreskole: Administrasjonen oppfordres til å, i løpet av første del av økonomiplanperioden, utarbeides tilbud om Foreldreskole for 1. og 8.trinn for å styrke skole-hjem samarbeidet. Målet er å øke foresattes innblikk og kunnskap om barnas skolehverdag. Foreldre og foresatte som støtter elevenes læring og fremmer positive holdninger til skolen, bidrar positivt til sitt barns faglige og sosial utvikling. Foreldreskole må planlegges sammen med FAU, skolens ledelse og tillitsvalgte.
9. Storforeldremøter: Det bør holdes minst 4 stor-foreldremøter på U-skolene i økonomiplanperioden om aktuelle temaer som rus, ungdomskriminalitet psykisk helse og livsmestring e.l. Gjerne i samarbeid med Politi og andre aktuelle foredragsholdere.
10. "Foreldrestyrke" – Det oppfordres til at dette gode samarbeidet utvides til flere områder av Skien. Etter modell av samarbeidet mellom Skien kommune, og frivilligheten ved Klyve Nærmiljøsenter og IF Herkules.
11. Sosial læreplan: SPT har holdt kurs på alle skoler om hvordan håndtere vold og trusler i skolen. Skolene skal i tillegg utarbeide en sosial læreplan. Planer for sosial kompetanse, tiltaksplaner rundt elever som utagerer, oppfølging av ansatte med utfordringer i undervisningssituasjonen og sykefravær som følge av dette.
12. 9A-saker: Det skal i tertial-rapportene til UOPP vises til antall avvik pr. skole
13. Dysleksivennlig skole: Det bør jobbes for at flere skoler i Skien kvalifiseres som dysleksivennlige skoler
14. Samarbeid kommunen – frivilligheten: Det skal utredes et samarbeid med frivilligheten for å gi elevene muligheten til å delta på aktiviteter i SFO-tiden
Familieøkonomien har mye å si for barnas oppvekst. Kommunen skal være spesielt oppmerksom på lavinntektsfamilier og andre utsatte familier. Økonomiske bekymringer kan begrense tid og energi som foreldrene kan bruke på aktiviteter med barna, og også føre til stress i hjemmemiljøet og dermed påvirke foreldres egen psykiske helse, foreldreferdigheter og oppdragerstil. Sammenliknet med andre barn har barn i familier med lav inntekt oftere psykiske og fysiske helseplager.
15. Gratisprinsippet: Skolene skal sørge for at gratisprisnippet i skolen opprettholdes.
16. MIKS- prosjektet: MIKS- prosjektet i kulturskolen ønskes videreført. MIKS prosjektet er blitt svært vellykket og det er økende interesse for kulturskolens etter-skoletid tilbud. En suksessfaktor er at tilbudet har vært gratis og utvelgelsen skjer ved en dialog med skolen slik at tilbudet når de som trenger det. Et mål er å få disse elevene til å bli ordinære betalende elever i kulturskolen ved hjelp av kontingentkassa og fritidsfondet.
MIKS-prosjektet videreføres. Midler dekkes ved a posten små-prosjekter Oppvekst reduseres med kr. 800.000, -.
Skien har en høyere andel barn med vedtak om spesialpedagogikk enn gjennomsnittet for landet/fylket (KS Konsulent 2023). Vi ønsker å følge opp anbefalingen fra administrasjon om å styrke det tverrfaglige samarbeidet i sektoren for å forebygge behovet for spesialpedagogisk hjelp. Målet er at færre elever skal ha behov for individuelt tilrettelagt opplæring utenfor ordinær undervisning. Det er videre ønskelig at kompetansen som finnes i de segregerte tilbudene skal være mer tilgjengelig for de ordinære skolene og barnehagene. Denne dreiningen av ressursbruk vil også være i tråd med endringer i opplæringsloven.
17. De første årene i skolen er grunnleggende. Begynneropplæringen må derfor søkes styrket med tilstrekkelig lærertetthet, kompetanse og tilrettelagte klasserom. Ressurser til dette vil frigjøres når tjenestene dreies mot tidligere innsats og mer spesialpedagogiske tjenester ute i enhetene.
Laget rundt læreren og elevene i skolen skal styrkes. Læreren skal få tid og rom for å være lærer. På sikt er målet at pedagogtettheten i skoler og barnehager styrkes. Når vi skal snu de spesialpedagogiske tjenestene fra sent til tidlig i skoleløpet, må vi også sørge for tilstrekkelig ressurser i U-skolene. I første omgang styrkes «laget» med følgende:
18. Ungdomslos: Det har den siste tiden vært utfordringer med ungdomsmiljøet i Skien. Som et ledd i forebyggingen av dette, innføres en forsøksordning med 3 Ungdomsloser i Skien: Det er tenkt at disse skal jobbe forebyggende med ungdomsmiljøet ved skolene og være med på å skape et trygt og støttende skolemiljø. Dette kan være å holde kurs for elevene, være sammen med elevene utenom timene og være tilgjengelig for elever som ønsker en prat. Ungdomslosen skal være en trygg voksen som utfordrer elevene på sosiale ferdigheter og bygger bro mellom skolen og elevens fritidsarena, og samtidig har god kjennskap til de frivillige tilbudene for barn og ungdom i Skien, samt være et bindeledd i kontakt med nødvendige hjelpetjenester og sørge for at hjelpen er helhetlig og tilrettelagt. Tilsvarende ordning i Oslo har ført til kortere vei mellom skolen andre kommunale instanser. Ordningen evalueres etter ett år for å høste erfaringer. BUFDIR har også søkbare midler til å ansette Ungdomslos der kommuner kan søke tilskudd til å ansette loser (ungdomsloser/oppfølgere) som skal følge opp ungdom mellom 10 og 24 år. Målet med losarbeidet er å hjelpe ungdom med å bedre sine skoleprestasjoner og fullføre sine utdanningsløp. Losen skal ved behov også kunne dra inn foresatte og andre viktige personer i ungdommens nettverk. Administrasjonen skal utrede nærmere hvordan tjenesten skal organiseres.
Kommunedirektørens rammer for sektoren styrkes med kr: 2 millioner kroner. Inndekningen skal det jobbes med frem mot Formannskap og Bystyrets behandling i desember.
Barnevern – trygghet for våre mest sårbare
Et dyktig barnevern er nødvendig for å sikre alle barn en trygg oppvekst og bidra til at familier som trenger noe ekstra kan få den nødvendige veiledning. Barnets behov for omsorg og trygghet skal prioriteres og være avgjørende for hva slags tiltak som settes inn. Det er viktig at vi har høy kvalitet og mangfold ved barnevernsinstitusjonene.
19. Barnevernet skal arbeide systematisk og strategisk med kompetanseutvikling, blant annet innen minoritets- og flerkulturelle perspektiv, samt arbeide for å rekruttere og beholde kompetente og erfarne medarbeidere i barneverntjenesten
20. Det skal jobbes aktivt for bedre tverrfaglig samarbeid i kommunen for å gi barn og familier den hjelpen de trenger, og samarbeidet mellom hjem, skole, barnehage, barnevern, helsetjeneste, politi og andre aktuelle aktører rundt barna skal styrkes.
21. Ettervernet for barn som har hatt hjelp av barnevernet skal styrkes.